Du tenker kanskje at med meg som mor så er Vilde ei jente som henger i trærne og vandrer utrettelig  i skogen. Vel, slik er det ikke. Faktisk er det tvert i mot! Vilde vil alle helst være inne. Med tegnesaker, lego, perler og annet pjus. Sin mors strake motsetning. Og det er helt greit, vi er alle forskjellige, men jeg vil jo lissom ikke gi helt opp da.

Jeg har så klart lyst til å ha Vilde med. Jeg ønsker at hun skal finne glede i å være aktiv. Og jeg ønsker så klart å legge grunnlag for at hun skal fortsette å være aktiv livet igjennom. Det er oss, som foreldre, som må ta ansvar for gjøre aktivitet til en naturlig del av livet. Det er viktig. For alle! Men særlig for henne med diabetestype 1.

Jeg husker så godt vinteren hun var tre.Jeg hadde bakt boller, kokt kakao og pakket sekken. Uten lappen måtte jeg dra henne på akebrett i over en halv time før vi kom frem til akebakken. En gang ned bakken og hun ville hjem.... Fire slike turer til akebakken tok det før hun syntes det var gøy.

Noen år senere hadde jeg klart å lokke henne med meg på skogstur. Is i kiosken på enden av kyststien var bestikkelsen.

- Er det ikke gøy på tur spurte jeg cirka halvveis.

- Tur?! Er vi på tur?! Nei, da vil jeg hjem, var svaret jeg fikk

Og sånn fortsetter egentlig historien.... Etterhvert som årene har gått har vi funnet det som motiverer henne. Å ha med Frøya, konkurrere med  Daniel, hun liker å bade, hun er glad i å sykle, er ikke så glad i å gå, men blir gjerne med hvis det involverer oppgaveløsninger underveis eller en eller annen form for utfordring, innenfor hennes mestringsområdet så klart.

Tidligere i sommer overrasket hun meg ellers ved å fortelle at hun ville svømme fra vår faste badeplass og hjem. Over Kjynna, en liten innsjø rett ved der vi bor. Min første reaksjon var at jeg ville si nei. Det er langt! Heldigvis rakk jeg å tenke meg om. Vi har jo kajakk, vannet der er over 20 grader og med redningsvest ville det være helt trygt.

Så da vi tok kveldsturen med kajakken i går fikk hun prøve.

Og så klart klarte hun det. Men jeg sier det igjen - det er langt. Og jeg, med min fantastiske retningssans, klarte så klart å lede henne i en bue - ikke rett frem...

Foreviget på film <3

Denne kommer hun til å leve på lenge! Jeg også!

Det er flere som spør hvor kajakken er i fra. Den er sponset av WEE Caravan og fritid. Du kan lese om den HER

Hva med dere? Aktive barn?

Smil

Desiree